Skip to content

Leksikon

Leksikon

Leksikon

Vi skal se på historien til oppslagsverket, som de fleste av oss har et forhold til. Leksikon var nærmest en selvfølge, og noe de fleste hadde i seksjonen sin før i tiden. I dag er det nok litt mindre vanlig, for yngre generasjoner bruker i stor grad nettet til å gjøre oppslag og søk. Informasjonen er i dag tilgjengelig på en helt annen måte, men du verden så kjekt det var å ha et bra leksikon før internett sin tid. Men det er nok fortsatt en del som har disse bøkene, enten stående som pynt i stua – eller aktivt bruker det som sin kunnskapsbase. Jeg kan godt huske at jeg selv kjøpte slike bøker, og jeg tror det var på 1980-tallet en gang. Jevnlig kom det oppdateringsbind, slik at det som stod skrevet i bindene skulle være korrekt og oppdatert. Vi skal nå se litt på historien til leksikon, og hvordan det hele startet.

Encyklopedi

Dette er det opprinnelig navnet/ordet for det vi i dag kaller for leksikon, og det finnes en rekke forskjellige kategorier av dem. Jeg kommer til å bruke leksikon i denne artikkelen, da de fleste har et forhold til det ordet. Encyklopedi er gresk, og oversatt til norsk betyr det «allmenn dannelse».

Oppslagsverk

Jeg var vel inne på det innledningsvis, nemlig det at vi her snakker om et oppslagsverk. Det er ment å dekke vårt informasjonsbehov, gjennom menneskelig viten. Vi kan enkelt dele slike oppslagsverk opp i to kategorier, og sikkert mange underkategorier også. Men jeg velger å ikke gjøre det for stort og komplisert.

Universelle og fagspesifikke leksikon

Universelle leksikon er slike som vi har hjemme i bokhylla eller seksjonen vår, mens fagspesifikke tar for seg et mer begrenset område – ja som det kanskje ligger litt i navnet også. Universelle leksikon skal favne bredt, siden de presenterer flest mulig kunnskapsområder. Men til privat bruk og for de aller fleste av oss, så holder det lenge men den informasjonen et universelt leksikon gir oss. Fagspesifikke leksikon har typisk mer detaljer og er betydelig mer utførlig, men tar ofte for seg et begrenset område/fag. Slike leksikon er ikke så ofte brukt privat, men unntaket kan nok være medisinske leksikon – som altså er et fagspesifikt leksikon.

Wikipedia

Wikipedia

Wikipedia er et godt eksempel som har kommet med internett, den dekker bredt og er ment som et oppslagsverk for de fleste av oss. Målet til Wikipedia er å dekke alle emneområder, og jeg tror det er ganske nær dette målet. Jeg er selv en ivrig og aktiv bruker av Wikipedia, og jeg må vel innrømme at det papirbaserte leksikonet ikke er veldig mye brukt lenger. Men slik er utviklingen, og det er ikke noen tvil om at internett er langt raskere å bruke. En annen fordel med internett, er at det er lettere å oppdatere enn det papirbasert leksikon. I neste artikkel skal vi se på hvordan de første oppslagsverkene var, og hvem som stod bak dem. Jeg liker historie og det at alt har sin opprinnelse, synes jeg er spennende å fordype seg i.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *